«Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse. Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt». (Salme 62.2 + 8-9)
Vi trenger hverandre og gode blikk. Vi trenger også Guds blikk som hviler på oss med godhet, varme, barmhjertighet, vennlighet og kjærlighet.
Hvordan kan vi ta imot Guds gode blikk? Jeg tror det handler om å bare være, om å bli stille nok til å ta inn at Han er her, akkurat nå, å komme inn i en stillhet hvor kroppen faller til ro og pusten forteller meg at jeg er her i møte med Han som er.
Stillheten kan gi oss en styrke i alt som er, vi trenger en stillhet som bare kan fylles av Han som er. Ikke den ensomme stillheten og stillheten som ligger i fraværet av andre eller av det vi vanligvis fyller dagene med. Ikke den stillheten som oppstår når TV, radio eller musikk slås av. Vi trenger den stillheten som oppstår når vi stanser opp og tar til oss nærværet av Han som er. Det kan være vanskelig å komme inn i den stillheten, og det kan være ulike veier dit.
Mange er redd stillhet, og det kan være mye støy og bekymringer som tar fokuset og gjør at vi unngår stillheten eller gir opp i forsøket på å komme dit. Jeg vil dele med dere en vei som har betydd mye for meg: Så lenge jeg kan huske, fra jeg fikk troen i ungdommen, har disse versene fra salme 62 fulgt meg.
I den forrige bibeloversettelsen stod det: «Øs ut for Herren det som fyller hjertet». Å bli stille er enklere når jeg vet at det er en der som både kjenner hjertet mitt og vet hva det er fylt av, og likevel låner meg sitt øre og lytter til meg. Når jeg har øst ut hjertet mitt, da stilner min sjel til ro hos Gud. Om det er ett sekund eller lengre stunder, i denne stillheten, kan Guds fred stryke gjennom vår væren. Med tro, trøst, styrke eller håp.
Han vet hva hjertet ditt trenger, akkurat i dag!
Marie Farstad
Kapellan i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet